(2) Sakens tariffrettslige ramme

(3) Partene er bundet av Bussbransjeavtalen (BBA) mellom Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)/NHO Transport og Landsorganisasjonen i Norge (LO)/Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) for perioden 1. april 2012–31. mars 2014. Avtalens § 4.3, «Særlige arbeidstidsbestemmelser», femte ledd lyder:

«Forsinkelse

Det er partenes forutsetning at ruten settes opp med realistisk rutetid og at nedenstående tar sikte på uforutsette forsinkelser.

Uforutsett forsinkelse på inntil 10 minutter er kompensert i timelønnen.»

(4) I paragrafens syvende ledd er det bestemmelser om delte skift. Her heter det blant annet: «Særordninger vedrørende delte skift gjennomføres etter avtale mellom vedkommende selskap og arbeiderne ved deres tillitsvalgte.

Antall oppmøter pr. dag begrenses til 2, dersom partene lokalt ikke avtaler annet til fordel for arbeidstaker.

Delte skift avsluttes senest kl. 19.00. Det gis ikke anledning til å lage delte skift som faller på søn- og helligdager samt de offentlige høytidsdagene 1. og 17. mai.»

(5) Overtidsarbeid og merarbeid er regulert i § 4.6. Paragrafens fjerde ledd lyder:

«Påbegynt halvtime skal lønnes som halv time.»

(6) Om «Overtidsarbeid ved forsinkelse» heter det i § 4.6 sjette ledd:

«Uforutsett forsinkelse på 10 minutter og derover godtgjøres med overtidsbetaling.»

(7) Kort om tariffhistorikken

(8) Bestemmelsen i § 4.6 om at «påbegynt halvtime skal lønnes som halv time» kom inn i overenskomsten for rutebilsektoren i 1982. Tariffoppgjøret det året endte i streik. Tvisten mellom partene ble henvist til behandling i Rikslønnsnemnda. Den 10. august 1982 ble det avholdt møte mellom NTF, Rutebileiernes Arbeidsgiverforening og Norsk Arbeidsgiverforening for klargjøring og presisering av enkelte punkter i Rikslønnsnemndas kjennelse. I protokollen fra dette møtet heter det blant annet:

«Rutebilsektoren.
Ved overtidsarbeid skal påbegynt halvtime regnes som halv time. I slutningen for Norsk Rutebilarbeiderforbund (pkt 22) heter det:
    «På samme måte som for overenskomsten mellom NTF og N.A.F. bestemmes:
    Påbegynt halvtime skal regnes som halv time.»
Med utgangspunkt i ovenstående og Rikslønnsnemndas premisser (s 132) var man enige om at
– påbegynt halvtime skal regnes som halv time – også gjelder i relasjon til overenskomsten med Norsk Transportarbeiderforbund selv om dette ikke direkte kan leses ut av slutningen.»

(9) Godtgjørelse ved forsinkelser har vært regulert i overenskomsten langt tilbake i tid. I overenskomsten vedrørende sjåfører, billettører og tilsynsmenn mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Oslo Omegn Rutebileierforening  på den ene side og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, NTF og Oslo Transportarbeiderforening på den annen side for perioden 1954–1956, som gjaldt særskilt angitte busselskaper i Oslo og omland, lød § 2 siste avsnitt:

«Som kompensasjon for forsinkelser i ruten får alle faste sjåfører kr. 3,50 pr. uke og billettørene kr. 2,75 pr. uke. Timesjåfører får forholdsvis godtgjøring. Kontrollerte forsinkelser på 30 min. og derover godtgjøres med overtidsbetaling.»

(10) I 1994 ble overenskomstene som gjaldt for busselskaper i og utenfor Oslo samlet i en tariffavtale – Overenskomst for transportselskaper i Norge. Det gjaldt imidlertid særskilte bestemmelser om lønn m.m. for de to sjåførgruppene.

(11) Det ble opplyst under hovedforhandlingen at det for sjåfører utenfor Oslo ikke var særskilt bestemmelse om at forsinkelse på et visst antall minutter var kompensert gjennom timelønnen. For disse sjåfører gjaldt bestemmelsen i overenskomsten § 5.2.2 om godtgjørelse for overtidsarbeid i forbindelse med forsinkelse med den avrundingsregel som ble avtalt i 1982.

(12) Ved tariffrevisjonen i 1996 fikk overenskomsten en særskilt bestemmelse om kompensasjon for forsinkelser også for bussjåfører utenfor Oslo. I

del III § 3.1 het det blant annet:

«Leilighetsvise forsinkelser på inntil 10 minutter er kompensert i timelønnen.

Kontrollerte forsinkelser på 10 minutter og derover godtgjøres med overtidsbetaling.

Det er partens forutsetning at ruten settes opp med realistisk rutetid og at ovennevnte tar sikte på uforutsette forsinkelser»

(13) Om kompensasjon for forsinkelser i ruten for sjåfører i Oslo het det i § 2.3 i 1996-overenskomsten:

«Som kompensasjon for forsinkelser i ruten får alle faste sjåfører kr 60,– pr. uke. Sjåfører på redusert arbeidstid får forholdsvis godtgjørelse.

Kontrollerte forsinkelser på 30. min. og derover godtgjøres med overtidsbetaling.»

(14) Fra 1996 hadde således Overenskomsten for transportselskaper i Norge et skille mellom sjåfører i og utenfor Oslo når det gjaldt terskelen for å få overtidsgodtgjørelse ved uforutsett forsinkelse, henholdsvis på 10 og 30 minutter.

(15) I 2006 ble partene enige om å forhandle frem en tilnærmet identisk bussbransjeavtale for NHO og NAVO–områdene. Partene kom til enighet om Bussbransjeavtalen 6. februar 2007. Avtalen trådt i kraft 1. januar 2008. Bestemmelsene i Overenskomst for transportselskaper om bussjåfører ble gradvis faset ut og fullt ut erstattet med Bussbransjeavtalen (BBA) fra 1. oktober 2013.

(16) Bussbransjeavtalen videreførte reglene om rett til kompensasjon for uforutsette forsinkelser. Grensen for når overtidsbetaling inntrådte ble fastsatt til 10 minutter og gjaldt for alle sjåfører – både i og utenfor Oslo. Den enste forskjell mellom någjeldende overenskomst og BBA av 2008 er at det i femte ledd i § 4.3 annet avsnitt nå heter «uforutsett» forsinkelse, mens det i 2008-overenskomsten het «leilighetsvis» forsinkelse. Det er enighet mellom partene om at dette ikke innebærer en realitetsforskjell.

(17) I forbindelse med en verserende sak for Arbeidsretten vedrørende sak om beregning av overtid ved forsinkelser, ble det avholdt et forhandlingsmøte mellom NTF og Transportbedriftenes Landsforening (TL) 13. desember 2005. I protokollen fra møtet heter det blant annet:

«Partene er enige om at Overenskomsten for Transportselskaper i Norge § 5.2.2, siste ledd om avrunding opp til nærmeste halvtime gjelder ved overtidsarbeid, også når overtidsarbeidet oppstår ved forsinkelse.»

(18) Bakgrunnen for tvisten

(19) I Unibuss AS oppsto det i 2009 tvist om forståelsen av bestemmelsen vedrørende overtidsbetaling ved deltvakter. I protokoll av 7. desember 2009 fra forhandlingsmøte mellom administrasjonen i selskapet og NTF-klubben heter det:

«Unibussklubben viser til tidligere drøftelser både i møte samt via e-post av 19 november, 26 november, 4 desember og 7 desember. (Se vedlegg). Unibussklubben mener at sjåføren skal ha en halv time overtid pr del i deltvakt. § 2.3 TL del B:«Forsinkelser på 30 min og derover skal godtgjøres med overtidsbetaling.» Påbegynt halvtime godtgjøres med 30 min overtidsgodtgjørelse. Ref. Overenskomstens del 2,

• 5.2.2 fjerde avsnitt. Unibussklubben viser til at det er to oppmøter og to innsett. Begge forsinkelsene får betydning for arbeid i vår fritid og det skal godtgjøres med overtidsbetaling for to separate perioder. Dette vil også gjelde forsinkelser inn til andre ubetalte opphold og pauser.
  Unibussklubben gir følgende eksempel:
  På første del av deltvakt er sjåføren 31 minutter forsinket. Vi mener han da etter TL-avtalen skal ha 30 minutter overtidsgodtgjørelse. På andre del av deltvakten kommer sjåføren 31 minutter forsinket inn etter endt skift. Også her skal sjåføren kompenseres med 30 minutter overtidsgodtgjørelse. Samlet for dagen vil således sjåføren ha krav på i dette tilfellet 1 time overtidsgodtgjørelse.

Administrasjonen mener at en deltvakt skal ses på som ett skift og at forhøyning til nærmeste halve time skal kun skje samlet for skiftet. Partene kom ikke til enighet. Protokollen vil bli oversendt partenes hovedorganisasjon for videre bistand.»

(20) Uenigheten ble behandlet av NTF og TL i forhandlingsmøte 3. februar 2010. Protokollen fra dette møtet lyder:

«Det ble vist til protokoll av 25.01.10.

NTFs representant hevder at forsinkelser på hver enkelt del skal regnes separat, og når det utløses overtidsgodtgjørelse skal det forhøyes til nærmeste halve time (BBA § 4-6 og Transportoverenskomsten § 5.2.2). M.a.o. at dersom man er forsinket mer enn «grensen» både på det 1 og del 2 av et delt skift vil hver del førhøyes.

TLs representanter avviste at det forelå brudd på tariffavtalen. Det er den ansattes utførte arbeid som danner grunnlag for overtidsbetalingen, jf. Transportoverenskomsten del II § 4.5 og Bussbransjeavtalens § 4.6 første ledd. Det er ikke grunnlag for å i løpet av en arbeidsdag å kreve flere avrundinger opp til nærmeste halvtime slik Unibussklubben har gjort.

Partene kom ikke til enighet.»

(21) Forhandlingsmøter mellom NHO og LO ble avholdt 22. juni 2010 og 8. februar 2011. Protokollen fra dette møtet lyder:

«Partene drøftet saken på grunnlag av LOs brev av 2. juni 2010 vedlagt tvisteprotokoller.

I møtet 22. juni drøftet partene saken med utgangspunkt i de lokale tvisteprotokoller. Det var enighet å gjennomgå saken på nytt mellom forbund/landsforening for eventuelt å finne en avklaring.

Etter dette konstaterer partene likevel at man ikke kom til enighet. Anførslene i tvisteprotokollen mellom TL og NTF datert 3. februar 2010 opprettholdes.»

(22) I etterkant av dette møtet var det en del kontakt mellom Christopher Hansteen i LO og Oskar Rønbeck i NHO både muntlig og via e-post i et forsøkt på å komme frem til en omforent løsning av tvisten. Det var i denne prosessen også kontakt med en representant for NHO Transport (tidligere TL). Det viste seg etter en tid at tvisten i Unibuss ikke lot seg løse. Nytt forhandlingsmøte mellom Unibussklubben og administrasjonen  i selskapet ble avholdt 21. november 2012. Protokollen fra dette møtet har slik ordlyd:

«Unibuss avviste at det forelå brudd på tariffavtalen. Det er den ansattes utførte arbeid som danner grunnlag for overtidsbetalingen jfr. Transportoverenskomsten del 2 § 4.5 og BBA § 4.6. Det er ikke grunnlag for i løpet av en arbeidsdag å kreve flere avrundinger opp til nærmeste halvtime slik Unibussklubben krever.

Unibussklubben representanter viser til tidligere sak i NHO transport (TL) Protokoll av 3 februar 2010, der partene ikke ble enige. Vi har på nytt sett på saken og etter gjennomgang i vårt Bransjeråd er vi nå villige til å løse saken, noe Unibuss ikke er. Unibussklubben har forandret mening etter råd fra Bransjerådet og er villig til å se på saken på følgende måte. På deltskift med en A og en B del, skal samlet forsinkelse på disse to danne grunnlaget for overtidsbetaling. Eks Hvis man er forsinket med 6 minutter på A del og 4 minutter på B del blir samlet forsinkelse 10 minutter og utløser 30 minutter overtid. Dette er etter vår mening det samme som for et «normalt» skift. Slik vi forstår Unibuss, vil 9 minutter på A del og 9 minutter på B del, som samlet er 18 minutter forsinkelse, ikke utløse overtid. Vår mening er at dette strider mot Bussbransjeavtalen.

Vårt krav vil også være etterbetaling fra uenighet oppsto. Vi har etter tidligere protokoll bedt Unibuss registrere forsinkelser på både A og B del. Dette har Unibuss ikke gjort og vi ser på dette som ren sabotasje med tanke på et etterbetalingskrav da det foreligger en uenighetsprotokoll. Det vil pr i dag ikke være mulig å ettergå alle forsinkelser da disse ikke har blitt registrert.»

(23) NTF krevde etter dette forhandlingsmøte med NHO Transport. Forhandlingsmøte ble avholdt 9. april 2013. Protokollen fra dette møtet lyder:

«Bakgrunnen for møtet var brev fra NTF av 26.02.13, med henvisning til lokal protokoll av 21.11.12 vedrørende tvist om forsinkelser på inntil 10 minutter på hver del av et deltskift skal utløse overtid.

NTF viser til at man i utgangspunktet hevdet at uforutsette forsinkelser på 10 minutter eller mer jfr. BBA § 4.3 utløser overtid på 30 minutter for hvert enkelt tilfelle jfr. BBA § 4.6. For øvrig vises det til uenighetsprotokoll mellom de sentrale parter av 3. februar 2010, hvor NHO Transport hevdet at en ikke kunne ha flere avrundinger opp til nærmeste halvtime i løpet av en arbeidsdag. NTF kom arbeidsgiver i møte på dette synspunkt, hvor alle forsinkelser som samlet er på 10 minutter eller mer, utløser krav på overtid jfr. BBA § 4.6 Viser til e-post av 18. oktober 2011, fra advokat Christopher Hansteen i LO Juridiske.

NTF er av den formening at NHO Transport har endret sitt standpunkt, da de nå kun vil legge sammen forsinkelser som overstiger 10 minutter i hvert enkelt tilfelle. Vi er dermed av den klare formening at vårt opprinnelige krav om at leilighetsvise forsinkelser på 10 minutter eller mer jfr. BBA § 4.3, utløser 30 minutter overtid i hvert enkelt tilfelle jfr. BBA § 4.6. NTF reiste krav om etterbetaling fra og med den opprinnelige uenighetsprotokollen i Unibuss AS 7. desember 2009.

NHO Transport viser til at spørsmålet i denne saken om forsinkelse på inntil 10 minutter på hver del av et delt skift, f.eks. 6 minutter på del A og 4 minutter på del B, reguleres av BBA § 4.3 «Forsinkelse». Vi mener at uforutsette forsinkelser på inntil 10 minutter er kompensert i timelønnen og ikke skal regnes med når man beregner overtid. Det skal ikke skje noen summering av f.eks. de 4 minuttene på del A og de 6 minuttene på del B i henhold til § 4.3. Bestemmelsen om overtid i § 4.6 kommer således ikke til anvendelse.
Vi minner om at forutsetningen i § 4.3 er at «ruten settes opp med realistiske kjøretid» Det bemerkes at i brev fra NTF av 26.02.13 og ovenfor tillegges NHO Transport synspunkter som vi ikke har. Tidligere tvist det vises til, jf. protokoll mellom partene av 03.02.10, gjelder forståelsen av en annen bestemmelse, BBA § 4.6 «Overtidsarbeid/merarbeid», hvor vår forståelse opprettholdes»

(24) I e-postkorrespondanse i etterkant av dette møtet meddelte NHO at organisasjonen ikke så behov for noe nytt forhandlingsmøte i saken.

(25) LO med NFT tok ut stevning for Arbeidsretten 8. oktober 2013. Saksforberedende dommer fant at forhandlingskravet i arbeidstvistloven § 45 fjerde ledd ikke var oppfylt, og saksøkers prosessfullmektig ble meddelt at stevningen ikke ville bli forkynt før det hadde vært forhandlet mellom LO og NHO, eller at det ble lagt frem bevis for at slike forhandlinger var søkt gjennomført.

(26) Forhandlingsmøte mellom LO og NHO ble avholdt 21. oktober 2013.
Protokollen fra møtet lyder:

«NHOs anførsler:
NHO hevdet at flere forsinkelser i løpet av skiftet, herunder delt skift, skal vurderes samlet i forhold til avrundingsregelen i overenskomstens § 4.6 fjerde ledd.

Uforutsette forsinkelser på inntil 10 minutter er kompensert i timelønnen og skal sees bort fra, jf. § 4.3

LOs anførsler:
LO gjør gjeldende at når det inntrer flere forsinkelser i løpet av skiftet (herunder delte skift), skal de vurderes hver for seg i relasjon til kompensasjonsbestemmelsen i § 4.6 sjette ledd om overtidsbetaling ved «forsinkelse».

Hvis NHO skulle få rett i at forsinkelser må summeres i relasjon til § 4.6 sjette ledd, gjør LO gjeldende at regelen må være konsekvent, slik at alle uforutsette forsinkelser må summeres, uavhengig av om de enkeltvis er mindre enn 10 minutter.»

(27) Hovedforhandling ble avholdt 25. og 26. mars 2014. To partsrepresentanter avga forklaring, og fire vitner ble avhørt. I felles prosesskriv fremlagt under hovedforhandlingen opplyste partene at de var enige om at Unibuss AS ville foreta etterbetaling dersom LO skulle få medhold i den prinsipale eller subsidiære påstanden, og saken ble begjært hevet for Unibuss AS’ vedkommende. Ved kjennelse av 26. mars 2014 ble saken hevet i forhold til Unibuss AS.

(28) Partenes påstandsgrunnlag og påstander

(29) Landsorganisasjonen i Norge, med Norsk Transportarbeiderforbund, har i korte trekk anført:

(30) Flere forsinkelser som oppstår i løpet av et skift skal vurderes hver for seg. Adskilte forsinkelser på 10 minutter eller mer på skiftet skal godtgjøres enkeltvis med overtidsbetaling i henhold til avrundingsbestemmelsen i § 4.6 fjerde ledd.

(31) Ordlyden gir ingen forankring for at flere forsinkelser skal summeres. Den mest naturlige språklig forståelse av «uforutsett forsinkelse» tilsier at adskilte forsinkelser på skiftet skal vurderes for seg. Hvis det gjaldt en summeringsregel, måtte ordlyden gitt klare holdepunkter for det.

(32) Tariffhistorien støtter LOs forståelse. Ved tariffrevisjonen i 1996 ble det i overenskomsten del III § 3.1, som gjaldt sjåfører utenfor Oslo, inntatt bestemmelse om at «[l]eilighetsvise forsinkelser på inntil 10 minutter er kompensert i timelønnen». Dette tilsvarer andre avsnitt i § 4.3 i någjeldende overenskomst. Videre het det i 1996-overenskomsten at «[k]ontrollerte forsinkelser på 10 minutter og derover godtgjøres med overtidsbetaling». Det er ingen holdepunkter for at det etter denne bestemmelsen gjaldt en summeringsregel. Vitnene Roger Hansen og Frank Holm fra NTF, som deltok under forhandlingene i 1996, og som således har førstehånds kjennskap til tariffhistorien, var klare på at forsinkelser som grep inn i sjåførenes fritid og ubetalte pauser, skulle honoreres enkeltvis.

(33) Ved etableringen av BBA i 2007 ble bestemmelsene i Transportoverenskomsten for sjåfører utenfor Oslo videreført. Dette ble også bekreftet av vitnet fra NHO Transport. Det ble i 2007 etablert likelydende avtaler for bussbransjen i NHO og NAVO. I NAVO-området var det før 2007 tilsvarende bestemmelse om forsinkelsesgodtgjørelse som den som gjaldt i Tansportoverenskomsten for sjåfører utenfor Oslo. I NAVO-området gjaldt ingen summeringsregel. Tariffhistorien taler således for at BBA  § 4.6 sjette ledd ikke skal forstås slik at flere enkeltstående forsinkelser skal summeres sammen ved beregningen av overtidsgodtgjørelsen.

(34) Det har opp gjennom årene vært forskjellige betegnelser på de forsinkelser som gir rett til overtidsgodtgjørelse: «kontrollerte», «leilighetsvis», «tilfeldige» og «uforutsett». Det er enighet mellom partene at dette ikke har medført realitetsendringer. «Tilfeldig forsinkelse», som er betegnelsen fra 2008-overenskomsten, taler for at bestemmelsen ikke regulerer en samling av forsinkelser.

(35) Formålet med bestemmelsen er å kompensere tap av fritid i hvert enkelt tilfelle. NHOs forståelse av bestemmelsen om at flere forsinkelser skal summeres, vil motvirke formålet om å tilstå sjåførene kompensasjon for tap av fritid i henhold til oppsatt arbeidsplan. NHOs syn om at to adskilte forsinkelser som hver er på for eksempel 11 minutter skal summeres, innebærer i realiteten at den siste forsinkelsen ikke blir kompensert.

(36) Praksis i bransjen er sprikende, og den gir ingen veiledning for tolkningen.

(37) For det tilfelle at NHO gis medhold i sitt syn om at flere forsinkelser skal summeres, må dette praktiseres konsekvent, slik at flere forsinkelser i løpet av skiftet som samlet utgjør 10 minutter eller mer skal summeres og godtgjøres med overtidsbetaling. Dersom det gjelder en summeringsregel, angir ordlyden i bestemmelsen en samlet grense. Det er ingen holdepunkter for NHOs syn som innebærer at forsinkelser som er mindre enn 10 minutter skal nulles ut. Dersom to forsinkelser på til sammen 10 minutter eller mer ikke summeres, vil formålet med bestemmelsen om å kompensere for tapt fritid ikke bli oppfylt. Det er ingen holdepunkter for at det har vært partenes mening.

(38) Påståtte problemer med å registrere forsinkelser på under 10 minutter kan ikke gi grunnlag for å se bort fra disse. Det vises til arbeidsmiljøloven § 10-7 hvoretter arbeidsgiver er forpliktet til å ha en oversikt over hvor mye den enkelte arbeidstaker arbeider.

(39) NHO argumenterer for et summeringsprinsipp som bare gagner arbeidsgiver. Det har formodningen mot seg at partene har avtalt en slik inkonsekvent regel. NHOs syn vil gi dårlig sammenheng i bestemmelsen. Det innebærer at samlede forsinkelser som langt overstiger 10 minutter på et delt skift ikke gir rett til overtidskompensasjon, i motsetning til hva tilfelle er med like lange forsinkelser på vanlig sammenhengende skift.  I tillegg kommer at delt skift normalt anses som mer belastende enn sammenhengende skift.

(40) Det følger av § 4.3 at uforutsett forsinkelse på inntil 10 minutter er kompensert i timelønnen. Hvis forsinkelsesbegrepet i § 4.6 er et summeringsbegrep, må den samme forståelse gjelde § 4.3. I så fall kan forsinkelse bare anses kompensert i timelønnen når de i sum utgjør mindre enn 10 minutter. Paragraf 4.3 er ikke noe argument for å stryke alle mindre forsinkelser i relasjon til § 4.6. Transportoverenskomsten 1996–1998 som gjaldt sjåfører i Oslo, hadde en regel om at forsinkelser på 30 minutter eller mer ble godtgjort med overtidsbetaling. Den gang ble forsinkelsene i løpet av en uke summert, og kompensasjonsregelen slo inn når forsinkelsene til sammen var på 30 minutter.

(41) En summeringsregel må være konsekvent. Alle forsinkelser må summeres.

(42) Det er nedlagt slik endret påstand:

«Prinsipalt:
BBA § 4.6 sjette ledd er slik å forstå at uforutsette forsinkelser på 10 minutter eller mer som fortrenger ubetalt hvile-, spise- eller fritid, skal godtgjøres enkeltvis med overtidsbetaling.

Subsidiært:
BBA § 4.6 sjette ledd skal forstås slik at uforutsette forsinkelser som fortrenger ubetalt hvile-, spise- eller fritid i tilknytning til skiftet og som samlet utgjør 10 minutter eller mer, skal godtgjøres med overtidsbetaling.»

(43) Næringslivets Hovedorganisasjon har i korte trekk anført:

(44) Forsinkelser som oppstår i så vel helt som delt skift skal vurderes samlet og rundes av en gang. Avrundingsregelen i § 4.6 fjerde ledd om godtgjørelse for overtid er av sentral betydning for det tolkningsspørsmål Arbeidsretten skal ta stilling til. Etter denne bestemmelse skal påbegynt halvtime lønnes som en halv time. Den naturlige forståelse må være at det skal skje en avrunding per skift. Arbeidet tid ut over den tid den enkelte arbeidstaker har i henhold til arbeidsplanen er overtid. Overtid for eksempel i begynnelsen av et skift og overtid ved avslutningen av et skift summeres og godtgjøres deretter i henhold til avrundingsregelen. Det er ingen grunn til å bedømme overtidsgodtgjørelse etter § 4.6 sjette ledd for flere forsinkelser i løpet av et skift annerledes.

(45) Avrundingsregelen kom inn i Transportoverenskomsten i 1982, og den gjaldt både for sjåfører i og utenfor Oslo.

(46) Tariffhistorien støtter NHOs forståelse av bestemmelsen. Sjåfører i Oslo har siden 1954 hatt bestemmelser om godtgjøring for forsinkelser. Frem til vedtakelsen av BBA ble forsinkelser mindre enn 30 minutter godtgjort med et fast kronebeløp, mens forsinkelser på 30 minutter og derover ble godtgjort med overtidsbetaling.

(47) Før 1996 hadde sjåfører utenfor Oslo krav på godtgjørelse også for forsinkelser under 10 minutter. Etter krav fra arbeidsgiversiden ble det ved overenskomstsrevisjonen i 1996 enighet om en særskilt kompensasjonsregel også for disse sjåførene. Leilighetsvise forsinkelser på inntil 10 minutter ble kompensert gjennom timelønnen. Bortfall av godtgjørelse for forsinkelser under 10 minutter ble «vekslet inn» med økning i timelønnen. Ved dette oppgjøret fikk alle sjåfører både et generelt tillegg og et ekstraordinært tillegg. Det ekstraordinære tillegget skulle blant annet dekke tariffmessige endringer. Sjåfører utenfor Oslo fikk én krone mer i ekstraordinært tillegg enn sjåfører i Oslo.

(48) Formålet med bestemmelsen er å kompensere for tap av fritid som oppstår ved forsinkelse. Formålet oppfylles fullt ut med NHOs forståelse av bestemmelsen om at flere forsinkelser skal vurderes samlet. Sjåførene får minimum betalt for den fritid som blir beskåret som følge av forsinkelsene. Forsinkelser som samlet er 30 minutter eller mindre lønnes som halv time, mens forsinkelser som samlet utgjør 31 minutter gir rett til overtidsbetaling for en time. Sjåførene får kompensert for det reelle inngrep i deres fritid. LOs forståelse av bestemmelsen innebærer en overkompensasjon hvis hver enkelt forsinkelse på 10 minutter eller mer skal godtgjøres separat. Dersom to forsinkelser hver er på 11 minutter skal gi rett til halv time overtidsgodtgjørelse, vil overtid på til sammen 22 minutter gi rett til overtidsbetaling for én time. Slik overkompensasjon er det ingen holdepunkter for at partene har avtalt.

(49) Til LOs subsidiære anførsel gjøres gjeldende at alle forsinkelser på under 10 minutter er kompensert i timelønnen. Forsinkelser under 10 minutter som griper inn i sjåførenes fritid/ubetalt spisepause skal strykes. Det er ingen praksis i bransjen for at slike forsinkelser summeres. Forsinkelser under 10 minutter er vanskelig å registrere.

(50) Det er intet i tariffhistorien som tilsier at partene har ment å summere forsinkelser under 10 minutter.

(51) Det er intet motsetningsforhold mellom NHOs standpunkt om at flere forsinkelse på 10 minutter eller mer summeres og at det ikke skal foretas noen summering av forsinkelser på under 10 minutter. Det er tale om to forskjellige regelsett. Uforutsett forsinkelse på inntil 10 minutter er kompensert i timelønnen, jf. § 4.3 femte ledd, mens forsinkelser på 10 minutter og derover skal godtgjøres med overtidsbetaling, jf. § 4.6 sjette ledd.

(52) Det er nedlagt slik påstand:

«Saksøkte frifinnes.»