Kjøre og Hviletid

1. Denne forordning får anvendelse på veitransport av:
a) gods med kjøretøyer der største tillatte masse, medregnet vekten av tilhenger eller semitrailer,
overstiger 3,5 tonn,
b) personer med kjøretøyer som er bygget for eller permanent tilpasset transport av mer enn ni
personer medregnet føreren, og som er beregnet brukt til dette formål.
2. Denne forordning får, uavhengig av kjøretøyets registreringsstat, anvendelse på veitransport som
utføres:
a) utelukkende innen Fellesskapet, eller
b) mellom Fellesskapet, Sveits og statene som er avtaleparter i avtalen om Det europeiske
økonomiske samarbeidsområde.
3. AETR får anvendelse i stedet for denne forordning på internasjonal veitransport som utføres delvis
utenfor områdene nevnt i nr. 2 med:
a) kjøretøyer som er registrert i Fellesskapet eller i stater som er avtaleparter i AETR, for hele
transporten,
b) kjøretøyer som er registrert i en tredjestat som ikke er en avtalepart i AETR, bare for den delen
av transporten som finner sted på Fellesskapets territorium eller på territoriet til stater som er
avtaleparter i AETR.
Bestemmelsene i AETR bør bringes i samsvar med bestemmelsene i denne forordning, slik at de
viktigste bestemmelsene i denne forordning gjennom AETR får anvendelse på slike kjøretøyer for alle
deler av transporten som utføres innenfor Fellesskapet.

Denne forordning får ikke anvendelse på veitransport med:
a) kjøretøyer som brukes til persontransport i rute, når rutens lengde ikke overstiger 50 kilometer,

aa) kjøretøyer eller kombinasjoner av kjøretøyer med en største tillatte masse som ikke overstiger 7,5 tonn,
som brukes til å transportere materialer, utstyr eller maskiner som føreren bruker under sitt arbeid, og
som brukes bare innenfor en radius av 100 km fra det stedet der foretaket er hjemmehørende, forutsatt
at kjøring av slike kjøretøyer ikke er førerens hovedbeskjeftigelse,

b) kjøretøyer der høyeste tillatte hastighet ikke overstiger 40 kilometer i timen,

c) kjøretøyer som eies eller leies uten fører av de forsvaret12, sivilforsvaret, brannvesenet og
ordensmakten, når transporten skjer i forbindelse med oppgaver som disse myndighetene har
ansvaret for og står under deres kontroll,

d) kjøretøyer som brukes i forbindelse med katastrofer eller redningsoperasjoner, herunder kjøretøyer
som brukes til ikke-kommersiell transport i forbindelse med humanitær hjelp,

e) spesialkjøretøyer for medisinske formål,

f) spesialkjøretøyer for hjelp ved bilhavari, som opererer innenfor en radius på 100 km fra stedet der de
er hjemmehørende,

kjøretøyer som prøvekjøres i forbindelse med tekniske forbedringer, reparasjon eller vedlikehold, og
nye eller ombygde kjøretøyer som ennå ikke er tatt i bruk,

h) kjøretøyer, eller kombinasjoner av kjøretøyer, der største tillatte masse ikke overstiger 7,5 tonn, som
brukes til godstransport av ikke-kommersiell art,

i) nyttekjøretøyer som har en historisk status i henhold til lovgivningen i den medlemsstaten der de
brukes, og som brukes til person- eller godstransport av ikke-kommersiell art.

I denne forordning gjelder følgende definisjoner:
a) «veitransport»: enhver kjøring helt eller delvis på offentlig vei av kjøretøy, med eller uten last, som
brukes til person- eller godstransport,

b) «kjøretøy»: en motorvogn, trekkbil, tilhenger eller semitrailer, eller en kombinasjon av disse
kjøretøyene, i samsvar med følgende definisjoner:
– «motorvogn»: ethvert kjøretøy som kjører på vei ved egen kraft, som ikke permanent beveger
seg på skinner, og som normalt brukes til person- eller godstransport,
– «trekkbil»: ethvert kjøretøy som kjører på vei ved egen kraft, som ikke beveger seg permanent
på skinner, og som er spesielt utformet for å trekke, skyve eller bevege tilhengere, semitrailere,
redskaper eller maskiner,
– «tilhenger»: ethvert kjøretøy som er utformet for tilkobling til en motorvogn eller trekkbil,
– «semitrailer»: en tilhenger uten foraksel koblet på en slik måte at en stor del av dens egenvekt
og av lastens vekt bæres av trekkbilen eller motorvognen,

c) «fører»: enhver person som kjører kjøretøyet, også bare for en kort periode, eller som sitter på – som
ledd i sine plikter – for eventuelt å kjøre det,

d) «pause»: enhver periode som en fører ikke får benytte til kjøring eller noe annet arbeid, og som
utelukkende brukes til hvile,

e) «annet arbeid»: alle aktiviteter, unntatt «kjøring», som er definert som arbeidstid i artikkel 3 bokstav a) i
direktiv 2002/15/EF, herunder ethvert arbeid for samme eller en annen arbeidsgiver, innenfor eller
utenfor transportsektoren,

f) «hviletid»: enhver uavbrutt periode som føreren fritt kan benytte,

g) «døgnhvil»: daglig periode som føreren fritt kan benytte og som kan være «normal døgnhvil» eller
«redusert døgnhvil»:
– «normal døgnhvil»: enhver hvileperiode på minst elleve timer; en «normal døgnhvil» kan
alternativt tas i to omganger, hvorav den første må bestå av en uavbrutt periode på minst tre
timer og den andre av en uavbrutt periode på minst ni timer,
– «redusert døgnhvil»: enhver hvileperiode på minst ni, men mindre enn elleve timer,

h) «ukehvil»: ukentlig periode som føreren fritt kan benytte og som kan være en «normal ukehvil» eller en
«redusert ukehvil»:
– «normal ukehvil»: enhver hvileperiode på minst 45 timer,
– «redusert ukehvil»: enhver hvileperiode på under 45 timer som, med forbehold for vilkårene
fastsatt i artikkel 8 nr. 6, kan reduseres til en periode med en minste varighet på 24
sammenhengende timer,

i) «uke»: tidsrommet mellom mandag kl.00.00 og søndag kl. 24.00,

j) «kjøretid»: kjøreaktivitetens varighet, registrert:
– automatisk eller halvautomatisk av en fartsskriver som definert i vedlegg I og I B i forordning
(EØF) nr. 3821/85, eller
– for hånd, som fastsatt i artikkel 16 nr. 2 i forordning (EØF) nr. 3821/85,

k) «daglig kjøretid»: sammenlagt kjøretid mellom slutten av en døgnhvil og begynnelsen av neste
døgnhvil, eller mellom en døgnhvil og en ukehvil,

l) «ukentlig kjøretid»: sammenlagt kjøretid i løpet av en uke,

m) «største tillatte totalmasse»: største tillatte totalmasse, medregnet nyttelast, for kjøretøy under kjøring,

n) «persontransport i rute»: nasjonal og internasjonal transport som definert i artikkel 2 i rådsforordning
(EØF) nr. 684/92 av 16. mars 1992 om innføring av felles regler for internasjonal persontransport med
turvogn og buss;

o) «flerbemanning»: situasjon der minst to førere befinner seg i kjøretøyet for å kjøre det i hver
kjøreperiode mellom to på hverandre følgende døgnhviler, eller mellom en døgnhvil og en ukehvil. I
den første timen med flerbemanning er bruk av minst to førere valgfritt, men obligatorisk resten av
tiden,

p) «transportforetak»: enhver fysisk eller juridisk person, enhver sammenslutning eller gruppe av
personer uten status som juridisk person, med ideell virksomhet eller næringsvirksomhet som formål,
eller ethvert offentlig organ som enten selv har status som juridisk person eller er underlagt en annen
myndighet med slik status, som driver veitransport, uavhengig av om dette gjøres for en annens eller
egen regning,

q) «kjøreperiode»: samlet kjøretid fra det tidspunkt da føreren starter kjøringen etter en hvileperiode eller
en pause og fram til neste hvil eller pause. Kjøreperioden kan være sammenhengende eller oppdelt.

1. Minstealder for billettører skal være 18 år.

2. Minstealder for sidemenn skal være 18 år. Medlemsstatene kan likevel sette ned minstealderen for
sidemenn til 16 år dersom:

a) veitransporten utføres i en enkelt medlemsstat innenfor en radius av 50 kilometer fra det stedet
der kjøretøyet er hjemmehørende, herunder i kommuner med sentrum innenfor denne radius,

b) aldersnedsettingen foretas av hensyn til yrkesrettet opplæring og

c) i samsvar med medlemsstatenes nasjonale arbeidsrettsbestemmelser

1. Daglig kjøretid skal ikke overstige ni timer.
Den daglige kjøretiden kan likevel utvides til inntil ti timer inntil to ganger i uken.

2. Ukentlig kjøretid skal ikke overstige 56 timer, og skal ikke

3. Sammenlagt kjøretid i løpet av to på hverandre følgende uker skal ikke overstige 90 timer.

4. Daglig og ukentlig kjøretid skal omfatte all kjøretid på Fellesskapets eller en tredjestats territorium.

5. En fører skal registrere som «annet arbeid» all medgått tid i henhold til beskrivelsen i artikkel 4 bokstav

e), og all tid benyttet til kjøring i kommersiell hensikt av et kjøretøy som ikke omfattes av denne
forordnings virkeområde, samt registrere all «tid føreren står til rådighet», som definert i artikkel 15 nr. 3
bokstav c) i forordning (EØF) nr. 3821/85, som er medgått siden siste døgn- eller ukehvil. Denne
registreringen skal gjøres enten for hånd på en diagramskive eller på en utskrift, eller ved bruk av
manuelt registreringsutstyr på en fartsskriver.

Etter en kjøreperiode på fire og en halv time skal føreren ta en sammenhengende pause på minst 45 minutter,
med mindre føreren gjennomfører en hvileperiode.

Denne pausen kan erstattes av en pause på minst 15 minutter, etterfulgt av en pause på minst 30 minutter,
dersom pausene fordeles over perioden på en slik måte at bestemmelsene i første ledd overholdes.

1. En fører skal ta døgn- og ukehvil.

2. I løpet av hver 24-timers periode etter at foregående døgn- eller ukehvil er avsluttet, skal føreren
gjennomføre en ny døgnhvil.
Dersom andelen av en døgnhvil som faller innenfor den nevnte 24-timers perioden er på minst ni, men
mindre enn elleve timer, skal den aktuelle døgnhvilen anses som en redusert døgnhvil.

3. En døgnhvil kan utvides til en normal ukehvil eller en redusert ukehvil.

4. En fører kan ha høyst tre reduserte døgnhviler mellom to ukehviler.

5. Som unntak fra nr. 2 skal en fører i et kjøretøy med flerbemanning innen 30 timer etter avslutningen av
en døgn- eller ukehvil gjennomføre en ny døgnhvil på minst ni timer.

6. I løpet av en periode på to på hverandre følgende uker skal en fører ta minst:
– to normale ukehviler, eller
– en normal ukehvil og en redusert ukehvil på minst 24 timer. Reduksjonen skal imidlertid
kompenseres med en tilsvarende hvileperiode, som skal tas samlet innen utløpet av den tredje
uken som følger etter den aktuelle uken.
En ukehvil skal påbegynnes senest etter avslutningen av seks 24-timersperioder, regnet fra slutten av
forrige ukehvil.

6a.) Som unntak fra nr. 6, kan en fører som utfører en enkeltstående internasjonal persontransport utenfor
rute, som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/2009 av 21. oktober 2009 om
felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss(*), utsette
ukehvilen med inntil tolv sammenhengende 24-timersperioder etter en forutgående normal ukehvil,
forutsatt at:

a) transporten varer i minst 24 sammenhengende timer i en annen medlemsstat eller en annen
tredjestat, som begge omfattes av denne forordning, enn der transporten startet,

b) føreren tar etter å ha benyttet seg av unntaket:
I) enten to normale ukehviler, eller
II) én normal ukehvil og én redusert ukehvil på minst 24 timer; reduksjonen skal imidlertid
kompenseres av en tilsvarende hvileperiode som skal tas samlet før slutten av den tredje
uken som følger etter unntaksperioden

c) kjøretøyet etter 1. januar 2014 utstyres med fartsskriver i samsvar med kravene i vedlegg IB til
forordning (EØF) nr. 3821/85, og

d) kjøretøyet etter 1. januar 2014, dersom det benyttes i perioden mellom kl. 22.00 og 06.00, har
mer enn én fører, eller kjøretiden omhandlet i artikkel 7 reduseres til tre timer.
Kommisjonen skal nøye overvåke bruken av dette unntaket for å sikre at veisikkerheten ivaretas på
grunnlag av svært strenge vilkår, særlig ved å kontrollere at den samlede akkumulerte kjøretiden i den
perioden som omfattes av unntaket, ikke blir for lang. Kommisjonen skal innen 4. desember 2012
utarbeide en rapport der unntakets konsekvenser for veisikkerheten, i tillegg til dets sosiale aspekter,
vurderes. Dersom Kommisjonen finner det hensiktsmessig, skal den foreslå endringer i denne
forordning i så henseende.

7. Enhver hvil som tas som kompensasjon for en redusert ukehvil, skal tas i sammenheng med en annen
hvileperiode på minst ni timer.

8. Dersom en fører velger å gjøre dette, kan døgnhviler og reduserte ukehviler som tas andre steder enn
der kjøretøyet er hjemmehørende, tas i kjøretøyet, forutsatt at det er utstyrt med tilfredsstillende
sovemuligheter for hver fører, og at kjøretøyet står i ro.

9. En ukehvil som påbegynnes i én uke og fortsetter inn i den neste, kan registreres i hvilken som helst av
de to ukene, men ikke i begge

1. Dersom en fører som reiser sammen med et kjøretøy som transporteres med ferge eller tog, tar en
normal døgnhvil, kan denne døgnhvilen, som unntak fra artikkel 8, avbrytes inntil to ganger av andre
aktiviteter med en samlet tid på høyst én time. I forbindelse med den nevnte normale døgnhvilen skal
føreren ha tilgang til en køye eller en liggeplass.

2. Den tiden en fører bruker på å reise til et sted for å overta et kjøretøy som omfattes av denne
forordnings virkeområde, eller på å reise fra det nevnte stedet, når kjøretøyet ikke befinner seg på
førerens hjemsted eller på arbeidsstedet der føreren vanligvis er hjemmehørende, skal ikke regnes
som hvil eller pause, unntatt når føreren oppholder seg på en ferge eller i et tog og har tilgang til en
køye eller en liggeplass.

3. Den tiden en fører bruker på å kjøre et kjøretøy som ikke omfattes av denne forordnings
virkeområde, til eller fra et kjøretøy som omfattes av denne forordnings virkeområde og som ikke
befinner seg på førerens hjemsted eller på arbeidsstedet der føreren vanligvis er hjemmehørende, skal
regnes som annet arbeid.

1. Et transportforetaks avlønning av egne ansatte førere eller av førere som er stilt til dets rådighet, skal
ikke være knyttet til kjørt distanse og/eller mengden av gods som transporteres, selv ikke i form av
bonus eller lønnstillegg, dersom den nevnte betalingen er av en slik art at den setter trafikksikkerheten
i fare og/eller oppmuntrer til overtredelse av denne forordning.

2. Et transportforetak skal organisere arbeidet til førerne nevnt i nr. 1 på en slik måte at de er i stand til å
overholde bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 3821/85 og i kapittel II i denne forordning.
Transportforetaket skal gi føreren tilstrekkelig informasjon og foreta regelmessige kontroller for å sikre
at forordning (EØF) nr. 3821/85 og kapittel II i denne forordning overholdes.

3. Transportforetaket er ansvarlig for overtredelser begått av foretakets førere, også i de tilfeller der
overtredelsen begås på en annen medlemsstats eller en tredjestats territorium.
Med forbehold for medlemsstatenes rett til å holde transportforetakene fullt ansvarlige, kan
medlemsstatene gjøre dette ansvaret avhengig av foretakets overtredelser av nr. 1 og 2.
Medlemsstatene kan ta hensyn til alle eventuelle bevis for at transportforetaket ikke med rimelighet
kan holdes ansvarlig for den overtredelsen som er begått.

4. Foretak, avsendere, speditører, turoperatører, hovedleverandører, underleverandører og
førerformidlingsbyråer skal sikre at avtalte transporttidsplaner er i samsvar med denne forordning.

5.
a) Et transportforetak som benytter kjøretøyer som er utstyrt med fartsskrivere i henhold til
vedlegg I B i forordning (EØF) nr. 3821/85 og omfattes av denne forordnings virkeområde, skal:
I) sikre at alle opplysninger overføres fra kjøretøyenheten og sjåførkortet med den
regelmessighet som er fastsatt av medlemsstatene, og at alle relevante opplysninger
overføres oftere for å sikre at alle opplysninger om aktiviteter utført av eller for
vedkommende foretak blir overført,
II) sikre at alle opplysninger som overføres fra kjøretøyenheten og sjåførkortet, oppbevares
i minst 12 måneder etter at de er registrert og at de på anmodning fra en kontrollør er
tilgjengelige, enten direkte eller via en fjerntilslutning, på foretakets område,

b) uttrykket «overføres» er i dette nummer brukt i samsvar med definisjonen fastsatt i kapittel I
bokstav s) i vedlegg I B til forordning (EØF) nr. 3821/85,

c) den lengste tiden som de relevante opplysningene skal overføres for i henhold til bokstav a) i),
skal fastsettes av Kommisjonen i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2.

En medlemsstat kan, i forbindelse med veitransport som i sin helhet utføres på dens territorium, fastsette
lengre minstepauser og hviletider eller kortere lengste tillatte kjøretider enn dem som er fastsatt i artikkel 6–9.
I slike tilfeller skal medlemsstatene ta hensyn til relevante tariffavtaler eller andre avtaler mellom partene i
arbeidslivet. Denne forordning får likevel fortsatt anvendelse på førere av kjøretøyer i internasjonal transport.

Dersom det ikke medfører fare for trafikksikkerheten, kan føreren fravike artikkel 6–9 for å finne et egnet
stoppested for kjøretøyet i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til sikkerheten for personer,
kjøretøyet eller lasten. Føreren skal senest ved ankomst til det egnede stoppestedet angi årsaken til avviket
ved å notere dette på fartsskriverens diagramskive eller på en utskrift fra fartsskriveren, eller på tjenestelisten.

1. Forutsatt at det er forenlig med målene fastsatt i artikkel 1, kan hver medlemsstat på sitt territorium,
eller, med samtykke fra den berørte medlemsstaten, på en annen medlemsstats territorium, tillate
unntak fra artikkel 5–9 og gjøre unntakene avhengige av individuelle vilkår som får anvendelse på
transport med følgende kjøretøyer:

a) kjøretøyer som eies eller leies uten fører av offentlige myndigheter for å utføre veitransporter
som ikke konkurrerer med private transportforetak,

b) kjøretøyer som brukes eller leies uten fører av landbruks-, hagebruks-, skogbruks-, oppdrettseller fiskeriforetak til godstransport knyttet til foretakenes egen næringsvirksomhet innenfor en
radius av inntil 100 km fra det stedet der foretaket er hjemmehørende,

c) landbruks- og skogbrukstraktorer som brukes til landbruks- eller skogbruksvirksomhet innenfor
en radius av inntil 100 km fra det stedet der foretaket som eier, leier eller leaser kjøretøyet er
hjemmehørende,

d) kjøretøyer eller kombinasjoner av kjøretøyer med en største tillatte masse som ikke overstiger
7,5 tonn, som brukes av ytere av universelle tjenester som definert i artikkel 2 nr. 13 i
europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF av. desember 1997 om felles regler for
utviklingen av et indre marked for posttjenester i Fellesskapet og forbedring av tjenestenes
kvalitet(*), til å levere sendinger som inngår som en del av den universelle tjenesten.
Disse kjøretøyene skal bare brukes innenfor en radius av 100 km fra det stedet der foretaket er
hjemmehørende, og forutsatt at kjøring av kjøretøyet ikke er førerens hovedbeskjeftigelse

e) kjøretøyer utelukkende i bruk på øyer med et areal som ikke overstiger 2 300 km2, og som ikke
er forbundet med statens øvrige territorium med bro, vadested eller tunnel med adgang for
motorkjøretøyer,

f) kjøretøyer som brukes til godstransport innenfor en radius av 100 km fra det stedet der
foretaket er hjemmehørende, som drives ved hjelp av naturlig eller flytende gass eller
elektrisitet, og som har en største tillatte masse, medregnet massen til en tilhenger eller
semitrailer, som ikke overstiger 7,5 tonn,

g) kjøretøyer som brukes til trafikkopplæring og førerprøver med sikte på å oppnå et førerkort eller
eksamensbevis for faglig dyktighet, forutsatt at de ikke brukes til kommersiell gods- eller
persontransport,

h) kjøretøyer som brukes i forbindelse med kloakkrensing, flomsikring, vedlikehold av vann-,
gass- og elektrisitetsforsyning, vedlikehold av og tilsyn med veier, dør-til-dør-innsamling og
fjerning av husholdningsavfall, telegraf- og telefontjeneste, radio- og fjernsynskringkasting
samt peiling av radio- eller fjernsynssendere eller -mottakere,

i) kjøretøyer med mellom 10 og 17 seter som utelukkende brukes til persontransport av ikkekommersiell art,

j) spesialkjøretøyer som transporterer sirkus- og tivoliutstyr,

k) spesialutrustede mobile prosjektkjøretøyer som hovedsakelig brukes til undervisningsformål
når de står i ro,

l) kjøretøyer som brukes til henting av melk fra gårder og/eller tilbakelevering av melkespann
eller melkeprodukter som skal brukes som fôr,

m) spesialkjøretøyer som transporterer penger og/eller verdisaker,

n) kjøretøyer som brukes til å transportere avfall fra dyr eller dyreskrotter som ikke er beregnet på
menneskelig konsum,

o) kjøretøyer som utelukkende brukes på veier som befinner seg innenfor transportknutepunkter
som havner, terminaler for ulike transportsystemer og jernbaneterminaler,

p) kjøretøyer som brukes til transport av levende dyr fra gårder til lokale markeder og omvendt,
eller fra markeder til lokale slakterier innenfor en radius av inntil 100 km,

2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om unntakene de gir i henhold til nr. 1, og
Kommisjonen skal underrette de øvrige medlemsstatene.

3. Forutsatt at det er forenlig med målene fastsatt i artikkel 1 og at det gis tilfredsstillende vern for føreren,
kan en medlemsstat på sitt territorium, etter godkjenning fra Kommisjonen, tillate mindre unntak fra
denne forordning for kjøretøyer som brukes i forhåndsdefinerte områder med en befolkningstettet på
mindre enn fem personer per kvadratkilometer, i følgende tilfeller:

– innenlandsk persontransport i rute der ruteplanen er bekreftet av myndighetene (bare unntak
med hensyn til pauser kan tillates i dette tilfellet), og

– innenlandsk godstransport på vei for egen eller en annens regning som ikke har noen
innvirkning på det felles marked og som trengs for å opprettholde visse næringsgrener på det
berørte territoriet, og der det i unntaksbestemmelsene i denne forordning er fastsatt en
begrenset kjøreradius på inntil 100 km,

En veitransport i henhold til dette unntaket kan bare omfatte en tur til et område med en
befolkningstetthet per kvadratkilometer på fem personer eller mer, og dersom hensikten med turen er
å avslutte eller starte transporten. Alle slike tiltak skal være forholdsmessige med hensyn til art og
omfang.

1. Forutsatt at det er forenlig med målene fastsatt i artikkel 1, kan medlemsstatene, etter tillatelse fra
Kommisjonen, gi unntak fra anvendelse av artikkel 6 til 9 for transporter som utføres under
ekstraordinære omstendigheter.

2. I hastetilfeller kan medlemsstatene gi et midlertidig unntak for et tidsrom på høyst 30 dager, som
umiddelbart skal meldes til Kommisjonen.

3. Kommisjonen skal underrette de øvrige medlemsstatene om ethvert unntak som gis i henhold til
denne artikkel.

Medlemsstatene skal påse at førere av kjøretøyer som nevnt i artikkel 3 bokstav a) er underlagt nasjonale
regler som sikrer tilstrekkelig vern med hensyn til tillatte kjøretider og obligatoriske pauser og hviletider.