Partene er enige om at bedriften og de tillitsvalgte i tillegg til lønn etter tariffavtalen lokalt også skal kunne inngå avtaler om bonusordninger, produksjonspremie og andre lokale tillegg.

Den første paragrafen i Lønnsbestemmelsene sier at det er fullt lovlig å gjøre lokale lønnsavtaler som kommer i tillegg til tariffavtalen.

– En bonusordning er ofte resultatbasert, (ofte brukt for lederposisjoner som har et resultat å levere)
– Produksjonspremie er også en form for en bonusavtale, en mer rettet mot den vanlige ansattes motivasjon til å stå på litt ekstra for å produsere litt mer i perioder hvor det er nødvendig.
– Lokale tillegg kan være en avtale om utført opplæring som gir ett ekstra tillegg. Det kan være at ansatte må ta et skadekurs, eller et spesielt kurs for å føre en type buss som igjen kan være grunnlag for en lokal avtale. Noen bedrifter setter opp kurs som «frivillig» opplæring og unngår å måtte betale lønn for denne opplæringen. Det kan da være grunnlag for å lage en avtale som kompenserer den ekstra kompetansen de ansatte som har dette kurset.

Kompetansemodul 4 er et godt eksempel på et kurs du kan ta som du ikke har betalt for å gjennomføre, men som kompenseres med 3,- mer i timen (ihht BBA 2018-2020 NHO) etter gjennomført kurs. Du kan lese mer om denne kompensasjonen i Bilag 14

Ved fastsettelse av lønn godskrives praksis fra tilsvarende arbeid.

Sjåfører godskrives fullt ut for sin praksis i kjøring som betinger førerkort i klasse C og D.

Andre saklige kriterier for godskriving av praksis kan avtales mellom bedriften og de tillitsvalgte og gjøres gjeldende for allerede ansatte.

Som 1 års praksis regnes

• 1762,5(timer) for 37,5 t/uke,
• 1715,5(timer) for 36,5 t/uke,
• 1668,5(timer) for 35,5 t/uke,
• 1604(timer) for 34 t/uke,
• 1579,2(timer) for 33,6 t/uke.

Denne paragrafen forteller at du kan få godskrevet praksis du har hatt i tidligere tilsvarende arbeid. Det vil si kjøring i klasse C eller D. Samtidig sier paragrafen også at bedriften og de tillitsvalgte kan gjøre avtaler om å godkjenne andre kriterier som praksis.

Paragrafen sier også noe om hvordan praksis regnes ut. Det er derfor viktig når du skal fremme krav om å få høyere lønn på grunn av praksis fra tidligere, at disse bevisene også sier noe om hvor mye du har jobbet hos din tidligere arbeidsgiver. Dokumentasjon må kunne ansees som gyldig.

I Norge er det enkelt å spore opp om mye av denne informasjonen er riktig, men du kan også få godkjent praksis fra EU om det kan dokumenteres godt nok. Vi ser at det er dokumentasjon fra EU land som sikkert er riktig, men som arbeidsgiver ikke godtar fordi det er dårlig dokumentert. Dokumentet sier kanskje noe om når du sluttet og startet med ett fint stempel, men lite om hvor mye du arbeidet.

(1)Avtaler om økonomiske fordeler eller goder eller personlige tillegg ut over overenskomstens bestemmelser, beholdes. Slike avtaler skal betraktes som særavtaler, og behandles i henhold til bestemmelsene i Hovedavtalens kap. IV.

(2)Ansatte som har permisjon i forbindelse med svangerskap/fødsel og adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntil ett år, såfremt arbeidstaker oppebærer rett til fødselspenger eller adopsjonspenger etter Folketrygdlovens regler.

(3) Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret og siviltjeneste godskrives som lønnsansiennitet ved ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste.

Første avsnitt her forklarer at avtaler gjort som gir økonomiske fordeler, eller goder eller personlige tillegg skal betraktes som en særavtale. Ett eksempel på en særavtale hos oss kan være timebankeavtalen.

Avsnitt to og tre prater om godskriving av lønnsansiennitet ved svangerskap/fødsel, adopsjon og avtjent førstegangstjeneste.

Utbetaling av lønn skjer ordinært senest den 20. hver måned. Faller utbetalingsdagen på en helligdag, utbetales lønnen dagen forut.

De variable tillegg i de enkelte måneder utbetales i forbindelse med den ordinære lønnsutbetaling i den påfølgende måned.

Foranstående er ikke til hinder for at det mellom bedriften og de ansattes tillitsvalgte kan avtales andre betalingsordninger.

Denne paragrafen forteller om hvordan og når utbetalingen skal skje. Her står det med tekst og er egentlig dårlig forklart, noe jeg heller skal forklare under.

Utbetalingsdatoen
Utbetaling skje den 20’ende hver måned. (20. januar, 20. februar, 20. mars etc.) Skulle 20’ende falle på en helligdag utbetales lønnen dagen før. Normalt så utbetaler de på fredagen før hvis 20’ende faller på lørdag eller søndag.

Forskuddsutbetalt lønn
Arbeider du hos Boreal i Kristiansand får du forskuddsutbetalt lønn hvis du er fast ansatt. Du får utbetalt lønnen fra første arbeidsdag i måneden til siste arbeidsdag i måneden den 20’ende samme måned.
(Eksempel: fastlønn for 1. januar til 31. januar utbetales 20. januar)

Lønn som blir etterskuddsbetalt
Du får utbetalt fastlønn etter arbeidskontrakten, men alle tillegg som ligger i din turnus blir etterskuddsbetalt. Det vil si at alle tillegg som UB-tillegg 25%, 40%, delttidsskift tillegg, overtidsarbeid og lignende for perioden første dag til sistedag i måneden blir utbetalt måneden etter.
(eksempel: UB-tillegg og andre tillegg opptjent i perioden 1. januar til 31. januar blir først utbetalt ved lønnsutbetaling 20. februar)

Ved permittering vil også arbeid som gjøres i denne perioden også inngå i det som beregnes i etterskuddsutbetalingen.
(Eksempel: Du blir permittert 1. januar, og får jobbe noe i perioden 15-31. januar. Utbetalingene for arbeidet i perioden 15-31. januar blir utbetalt 20. februar. Arbeidsgiver perioden blir også utbetalt etterskuddsvis, mens NAV sine dager utbetales etter deres utbetalingsdager).

NHO Transport og Yrkestrafikkforbundet vil anbefale lokale parter å gjennomgå grunnlaget for forskuttering av sykepenger der dette ikke gjøres. Bedriftene har ikke adgang til å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften hva gjelder forskuttering av sykepenger

– Det har siden 2017 da Nettbuss bestemte seg for å ikke forskuddsutbetale sykepengene vært et tema om dette. Noen bedrifter har valgt å forskuddsutbetale mens andre har snudd da NAV i flere saker ikke har utbetalt sykepenger til bedriften ved krav i ettertid. Dette har ført til at bedriften har lagt det hele ansvaret over på NAV. Boreal har valgt å følge det samme som Nettbuss gjorde og forskuddsutbetaler ikke sykepenger som NAV skal utbetale. Det betyr i korte trekk at sykepenger utover arbeidsgiverperioden (16 dager) utbetales av NAV etter deres utbetalingsdager. Forbundene har hatt krav fra medlemmene om å prøve å snu denne ordningen siden vi får forskuddsutbetalt lønn. Vi ser at dette kan gi noen økonomiske vanskeligheter og det er bred støtte for dette. 

– Det denne paragrafen sier er at hvis bedriften har forskuddsutbetaling av sykepenger for noen ansatte så skal resten behandles likt. Den ber også om at tillitsvalgte på arbeidsplassen gjennomgår dette med bedriften og ser om bedriften kan endre praksisen. Her vil jeg som medlem etter hvert ha krevd å bli informert av min tillitsvalgt om prosessen rundt dette. Det er en praksis som kan ramme usosialt dem med dårligere økonomi og noe vi bør kunne endre om mulig. Nå har ikke bedriften noe krav til å endre dette, men samtalene om det bør være der. 

Det kommer flere paragrafdeler under som omhandler akkurat dette tema. 

Vilkårene for at en arbeidstaker anerkjennes som fagarbeider er at vedkommende har bestått fagprøve etter lov om fagopplæring i faget yrkessjåfør tunge kjøretøyer.

*Bussbransjeavtalen innholder en lønnstabell, men siden vi i Kristiansand får 98% av dette kan denne tabellen være vanskelig å gjøre seg klok på. Ønsker du å se din faktiske lønnstabell så opner du lenken under. 

Last ned lønnstabell

Partene er enige om at lønnsnivået skal bygge på målet om å heve bussbransjens attraktivitet, stimulere til kompetanseheving, økt lønn og bidra til å bedre konkurransen om arbeidskraft. For å sikre en jevnere lønnsutvikling enn det prinsippene i et normallønnssystem gir, skal det ved hvert hovedoppgjør forhandles om et kronetillegg for neste mellomoppgjør. Dette skal komme i tillegg til resultatet av mellomoppgjøret.

Merknad: For rutebussjåfører gis per 01.04.21 et tillegg på kr 2,50 per time som kommer i tillegg til resultatet i mellomoppgjøret, jf. reguleringsbestemmelse i BBA § 5.5.1.4.

Lønn til unge arbeidere fastsettes slik:

• 70% for arbeidstakere mellom 16 og 17 år
• 80% for arbeidstakere mellom 17 og 18 år

av den til enhver tid gjeldende begynnerlønn for voksne arbeidere i tilsvarende eller lignende arbeid.

Hovedmodellen for yrkes- og fagopplæring har 2 års opplæring i videregående skole (VG 1 og VG 2), pluss 2 års læretid i bedrift med 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid.

Lærlingenes timefortjeneste utgjør en prosentandel av ordinær lønn for nyutdannede fagarbeidere i bedriften.

Lønnen skal være:
– 3. året 40%
– 4. året 60%

Når lærlinger er i rollen utenfor opplæringsplanen, som inkluderer opplæringstid og verdiskapingstid, tilkommer vedkommende lønn og ubekvemstillegg i henhold til denne overenskomst.

I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag-/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny fag-/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats. Det vises for øvrig til opplæringslova.

Ansatte med fagbrev som kommer direkte fra skole og er uten relevant praksis i henhold til Reform 94, betales med 80 % av nyutdannet fagarbeiders fortjeneste, eksklusiv alle tillegg, innenfor vedkommendes aktuelle fag inntil vedkommende har 1 års praksis i bedriften.

Minste timefortjeneste for fagarbeider gjelder ikke i dette tilfellet.

For arbeidstakere som i henhold til opplæringslovens § 3.5, ønsker å avlegge fagprøve, skal bedriften dekke utgifter til læremateriell og prøveavleggelse.

Bedriften skal også betale ordinær lønn for tiden som går med til prøveavleggelsen.

Bedriften skal legge til rette de tjenestemessige forhold til praksiskandidater. Andre ordninger utover dette kan avtales lokalt.

Partene har utviklet et interaktivt yrkesteorikurs som kan brukes til eksamensforberedelse til yrkesteorieksamen for Yrkessjåførfaget. Bedriften dekker utgiftene til dette kurset, og utdanningen skjer på arbeidstakers fritid.